Trafikkbloggen

Fra praksisstudent til trafikklærer

Les historien til Ingve som studerer ved OsloMet og er praktikant hos Kör
Da jeg først begynte på studiet så mente jeg at jeg var god til å kjøre bil. Jeg var flink. Sannsynligvis over gjennomsnittet, kanskje en del over. Jeg hadde jo kjørt i nesten 20 år, aldri hatt et uhell, hadde speil-rutiner på plass og husket godt fra min egen opplæring. Jeg forventet at dette skulle være enkelt, rett og slett.
Da jeg hadde gått litt på studiet så innså jeg at jeg var slettes ikke så flink som jeg trodde; det vil si, jeg hadde i grunnen masse å lære fortsatt. Det var jo nettopp mannfolk litt yngre enn meg som mente at de var flinkere enn gjennomsnittet og at det var de som var oftest utsatt for kollisjoner i trafikken. At jeg hadde kjørt bil i nesten 20 år og aldri hatt et uhell kunne ses på som statistisk flaks, og at å sjekke «speil» betydde jo ikke at man nødvendigvis sjekker sine omgivelser. Det jeg husket fra min egen opplæring gav plutselig mer mening og jeg begynte å virkelig skjønne hva Birger ved Bryne Bil & MC mente da han sa «du skal kunne stoppe» (§13. Særlige bestemmelser om kjørefarten for de som vil google).
Ingve Gran, praktikant hos Kör
Jeg havnet på Kör; litt fordi jeg bodde like i nærheten, men også fordi jeg hadde visstnok gjort et inntrykk. En litt løien dialekt, en pen dressjakke og god erfaring med trøndere fra før av gjorde susen, men jeg ante ikke den gang hvor heldig jeg var for å havne på «köret». Her fikk jeg sette teorien jeg lærte om på OsloMet Kjeller ut i praksis og lære meg selv å kjenne enda litt bedre. Hver morgen hadde vi frokost med kollegaene, lunsj likeså, og kaffe var det i litervis. Det var ikke mangel på utfordringer og stort sett hele det første året var hodet temmelig kokt etter praksis. Du vet at man oppretter nye forbindelser på tvers av hjerneceller når man lærer noe nytt? Jeg er overbevist om at det var det jeg kjente, at det var derfor hodet kjentes ut som det utvidet seg og jeg sov godt om natten.

Kör var the place to be for min del, og ikke bare fordi jeg kunne følge ungen til skolen, men fordi jeg hele tiden lærte noe nytt. Var det slik jeg forventet, at det var enkelt? Nei, langt i fra. Det var utfordrende, spennende og utmattende. Man lærte noe nytt hele tiden, og det var stimulerende, interessant og litt skummelt. Det var verdt alle gleder og sorger, alle liter med kaffe (og påfølgende do-besøk) og alle de nye nervebanene.

Nå er jeg straks ferdig med både praksis og utdanningen min. Jeg er blitt en liten fagnørd som gleder seg til den neste utgivelsen av Vegtrafikklovgivningen 2023 som kommer til å nærme seg 1000 sider. Jeg godter meg med hovedmålet og hører på Trafikkpodden mens jeg planlegger kjøreturen til hytta. Jeg lærer hver dag, hver kjøretur jeg tar fordi jeg gir meg selv nye oppgaver underveis. Jeg blir bedre og bedre dag for dag fordi jeg lærte noe jeg ikke forventet: jeg lærte meg å alltid være villig til å lære.

Kör er fortsatt the place to be for min del. Jeg har fortsatt mye å lære.
Møt Marcus, Ingve og Kolbjørn. Hør hvem de mener blir trafikklærere og hvordan studiet har vært for dem.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Få oppdateringer og artikler fra oss - rett i innboksen!
Vi vil ikke selge din data eller sende deg spam. Ved å melde deg på godtar du vår personvernpolicy.