15. februar, 2021
Kort om rundkjøringer
Det har skjedd mye siden den første bilen kom til Gjøvik i 1895, både med sjåfør, kjøretøy og vegmiljøet. Den eldre generasjon sier ofte at «det ikke var rundkjøringer på vår tid». Nei kanskje ikke, men de første rundkjøringene ble introdusert i Frankrike allerede i 1870-årene av arkitekten Eugene Henard. I USA tegnet William Phelps Eno «Columbus Circle» i New York, som ble landets første rundkjøring (1904). Den første som ble bygd i Europa var «Place Charles de Gaulle» rundt Triumfbuen i Paris (1907) og Norge fikk sin i Trondheim rundt «Soluret» ved Tryggvasson-statuen (1918).
De første rundkjøringene var store, opptil 100 meter i diameter med den alvorlige svakheten at de var beregnet på høy fart. Dette ble et problem fordi kjøretøyene som var inne i rundkjøringene hadde vikeplikt for kjøretøy på vei inn, altså høyreregel inne i rundkjøringene, noe som førte til trafikkork og et stort antall kollisjoner. Disse rundkjøringene ble etter hvert vurdert som mislykkede. Storbritannia var ledende innen utviklingen og drev med forskning rundt rundkjøring som et trafikkregulerende middel for om mulig å bøte på problemer med trafikkavvikling og ulykker og i 1966 kom regelen om vikeplikt for de som er i rundkjøringen. Dette førte igjen til at antall ulykker ble redusert og avvikling av trafikken ble kraftig forbedret. Norge var et av de første landene som adopterte Storbritannias moderne rundkjøringer, men dette var allikevel ikke før i 1975, ni år etter den nye vikepliktsregelen ble «funnet opp».
De første store moderne rundkjøringene i Norge var Sinsenkrysset og Bislett plass i Oslo som ble bygd på 1950-tallet og seks nye moderne rundkjøringer ble bygget som et forskningsprosjekt fra SINTEF. Det viste seg å gi et meget positivt resultat, som igjen førte til at bygging av rundkjøring ble et satsingsområde i Norge. Ifølge Transportøkonomisk Institutt er rundkjøringens store fordel at den reduserer antall ulykker betraktelig. Det blir anslått at en rundkjøring reduserer antallet dødsulykker med 66 prosent, og at de også får ned antallet personskadeulykker med 46 prosent. Samtidig som antallet personskader og dødsfall synker, øker derimot de materielle skadene med 10 prosent når man går over til rundkjøring.
Hvert år bygges det mellom 30 og 50 rundkjøringer her i landet med ulik utforming ut fra tre hovedtyper:
Stig Arne Graven
De første rundkjøringene var store, opptil 100 meter i diameter med den alvorlige svakheten at de var beregnet på høy fart. Dette ble et problem fordi kjøretøyene som var inne i rundkjøringene hadde vikeplikt for kjøretøy på vei inn, altså høyreregel inne i rundkjøringene, noe som førte til trafikkork og et stort antall kollisjoner. Disse rundkjøringene ble etter hvert vurdert som mislykkede. Storbritannia var ledende innen utviklingen og drev med forskning rundt rundkjøring som et trafikkregulerende middel for om mulig å bøte på problemer med trafikkavvikling og ulykker og i 1966 kom regelen om vikeplikt for de som er i rundkjøringen. Dette førte igjen til at antall ulykker ble redusert og avvikling av trafikken ble kraftig forbedret. Norge var et av de første landene som adopterte Storbritannias moderne rundkjøringer, men dette var allikevel ikke før i 1975, ni år etter den nye vikepliktsregelen ble «funnet opp».
De første store moderne rundkjøringene i Norge var Sinsenkrysset og Bislett plass i Oslo som ble bygd på 1950-tallet og seks nye moderne rundkjøringer ble bygget som et forskningsprosjekt fra SINTEF. Det viste seg å gi et meget positivt resultat, som igjen førte til at bygging av rundkjøring ble et satsingsområde i Norge. Ifølge Transportøkonomisk Institutt er rundkjøringens store fordel at den reduserer antall ulykker betraktelig. Det blir anslått at en rundkjøring reduserer antallet dødsulykker med 66 prosent, og at de også får ned antallet personskadeulykker med 46 prosent. Samtidig som antallet personskader og dødsfall synker, øker derimot de materielle skadene med 10 prosent når man går over til rundkjøring.
Hvert år bygges det mellom 30 og 50 rundkjøringer her i landet med ulik utforming ut fra tre hovedtyper:
- Minirundkjøringer med en ytre diameter mindre enn 25 meter.
- Rundkjøringer på 2-felts veger med en ytre diameter på minst 30 meter.
- Rundkjøringer på 4-felts veger med en ytre diameter på minst 45 meter.
Stig Arne Graven