Så hva er våre ambisjoner for fremtiden og hvordan jobber vi i Kör?
Da jeg i 1992 forlot Statens Trafikklærer Skole (STLS) var det med høye ambisjoner om å gjøre en god jobb som trafikklærer. Det å møte de ulike elevene med deres forutsetninger, utfordret meg og min noe manglende kompetanse i å tilrettelegge for at den enkelte skulle lykkes med å nå egne og samfunnets mål. Alle var slettes ikke støpt i samme A4 format, og det var da heller ikke undertegnede. Jeg lærte derfor raskt at en metode som fungerte på mandag, slettes ikke var gangbar en fredags ettermiddag, og elever med noe «redusert» finmotorikk, kunne by på utfordringer som innbar å måtte skifte vindusviskerarm etter endt kjøretime.
Jeg kan spesielt huske ei hyggelig dame som var elev i den tiden jeg jobbet i Nord-Norge, og som hadde behov for en noe mere tilrettelagt opplæring enn det som var normalt, hvor hun måtte gå i trapper for å forstå hvordan bilens girsystem virket. Ordet «gir» ble byttet ut med «trappesteg», hvor lengden på skrittene ble overført til bilkjøring gjennom spørsmål som; hvor mange steg tror du bilen trenger for å kjøre ut av dette krysset? Dette ga for henne en bedre forståelse for samspillet mellom motor og gir, og gjorde kjøretimene langt mere konstruktive for både lærer og elev. Dette var i en tid hvor elever som valgte å ta lappen på automatgir ble sett på som spesielle, men som i dag blir å regne som den «normale» elev. Tar du lappen på bil med gir i dag, blir du raskt den som skiller deg ut, noe som vitner om en formidabel utvikling av samfunnet og hvordan det endres fra fortid til nåtid. Når det er sagt, trodde jo allerede de gamle grekere at de levde i nåtiden.
Fremtiden ligger i fortiden, og er du til stede i det som skjer i nåtiden og er villig til å gjøre den bedre, vil det som skjer etterpå også bli bedre, men som den franske forfatteren Antoine de Rivarol så fortreffelig sier: Mennesket tilbringer livet med å resonnere over fortiden, beklage seg over nåtiden og skjelve for framtiden. Sånn er vi derimot ikke i Kör. Vi gleder oss over framtiden, fordi vi er med på å forme den selv, og da kan vi ikke være en A4 skole som sikkert mange har lagt merke til. Da jeg for ganske nøyaktig tre år siden ble spurt om jeg kunne tenke meg å være med på å forme denne framtiden med innovative løsninger som blant annet utviklingen av apper for lærer og elev som inneholdt alt fra økonomi til en progresjonsplan med en historikk på hvor de har kjørt, også privat, med detaljert rutebeskrivelse samt antall km kjørt, temperaturen den dagen og lengden på turen m.m, var jeg ikke sen om å takke ja.