20. januar, 2021

En kort historie om førerkort

Noen har den, andre skal ta den, men de fleste har et forhold til «lappen». Selv bruker jeg sjelden dette ordet, men snarere begrepet «førerkort». Min far ville nok ha sagt «sertifikat».

David Rastad eide Norges første sjåførskole i Christiania. Rastad var den første kombinerte bilmekaniker og sjåførlærer, som tilbød gratis opplæring i håndtering av automobil kjøpt av ham. Undervisningen varte i snitt mellom åtte og ti timer og fokuset for opplæringen var primært vedlikehold av bilen og ikke så mye forbikjøring av hest og kjerre. Førerprøven ble avlagt for en privat bilsakkyndig, det vil si en ingeniør. I 1936 kostet en kjøretime fem kroner.

Førerkortene i «gamle dager» var grønne og ble produsert frem til april 1979 og var inndelt i klasse:1 (personbil), klasse 2 (buss, lastebil), klasse 3 (motorsykkel) og klasse 4 (traktor). Deretter fikk vi klasseinndelingen som eksisterer den dag i dag, AM, A1, A2, A, B, C1, C, D1, D, E, T og S. Hvor B står for bil og det er den de fleste av oss har bakpå vårt førerkort.

Som et trafikksikkerhetstiltak ble det i 2004 innført prikkbelastning på førerkortet. Får du åtte prikker eller mer i løpet av tre år, mister du retten til å føre motorvogn i seks måneder. Prikkbelastningen registreres i et sentralt register i Statens vegvesen. Førerkortet er et bevis på de førerrettene (førerkortklassene) du har. Gyldigheten til førerkortet kan ofte være kortere enn gyldigheten på førerretten. Fristen for når du må fornye førerkortet, avhenger av datoen det ble utstedt. Du kan fornye førerkortet selv på nett, eller på en trafikkstasjon. Sjekk hvordan du fornyer førerkortet her.

Stig Arne Graven